Lovdata og norske lover

Det har vore noko merksemd om opne data frÄ Lovdata i det siste. Er det andre som har vore inne pÄ dette? Gjerne som har eksempel pÄ konkret behov for API med tilgang til data som Lovdata forvaltar.

Ikkje sÄ mange andre som har kommentert her endÄ, men eg har tipsa eit par andre om denne diskusjonstrÄden.

Lovdata nemner pÄ sine sider at dei har eit API:

Eg har sendt dei ein e-post og spurt om meir informasjon. Skal poste her nÄr eg veit noko meir.

Kvifor kan ikkje Lovdata berre opne opp?
“– Posten og Lovdata er ikke underlagt de samme fĂžringene som rene statlige etater, ettersom posten er et aksjeselskap (AS) og Lovdata er en privat stiftelse, sier seniorrĂ„dgiver Øystein Åsnes ved avdeling for digital forvaltning.”
frĂ„ Digi.no: “Norge forbikjĂžrt pĂ„ Ă„pne data”. 11.12.2014

Kva data har blitt etterlyst?
Nokre har etterlyst API for informasjonen som ligg pÄ lovdata.no (lover og forskrifter), andre har spurt om informasjon som kun er tilgjengeleg i betal-versjonen av Lovdata, for eksempel domstolsavgjerder og forarbeider.

Ein etat etterlyste data som er lagra i forskrifter, f.eks. sats for kilometergodtgjersle ved bruk av bil og liknande. Desse dataa er kanskje betre Ä hente frÄ andre kjelder.

Kva vil ein bruke data til? Eksempel pÄ bruk

[
]dataene brukes i interne tilpassede oppslagsverk/veiledere for “saksbehandlere”. Man kan da ha interne beskrivelser, FAQ-er osv mot de relevante lovparagrafer, forskrifter osv. Ikke bare som lenke, men at teksten vises direkte (og oppdatert)

Eksemplel. HR-avdeling i en bedrift kan lage en lÞsning pÄ intranett for ledere/ansatte som gir info om forhold knyttet til arbeidsmiljÞ, ansettelser osv - og referer enkelt til lovverk, rettspraksis osv. HMS-hÄndbÞker kan ha mye lignende."

henta frÄ Disqus - Norge forbikjÞrt pÄ Äpne data

Utover dette har eg ikkje nokon gode eksempel pÄ hand, men har heller ikkje leita mykje.

Lovverk i internasjonale vurderingar av opne data
Blant internasjonale rangeringar og vurderingar av opne data i eit land, gÄr tilgang til lovverk igjen.
Her er ei kjapp oppsummering.

Global Open Data Index (GODI). Sidan oppstarten (GODI-utgĂ„ve 2013) har lover (“Legislation”) vore ein av kategoriane der GODI mĂ„ler i kva grad data er tilgjengelege som opne data.

For nyaste utgĂ„ve (2016-utgĂ„va som kom ut i 2017) er “Legislation” delt opp i “National Laws” og “Draft Legislation”. Sistnemde vert dekka av Stortinget sitt API. For fĂžrstnemde er Lovdata den beste kjelda, men har ikkje opne data.

Open Data Barometer (ODB) vurderer ogsĂ„ “Legislation” som ein kategori. Her fĂ„r Ăłg Norge lav uttelling.

Den Europeiske dataportalen (EDP) kÞyrer ei Ärleg undersÞking om opne data, men den gÄr ikkje inn pÄ om ulike typar datasett er tilgjengelege pÄ same mÄte. SjÄ faktaark for Norge for 2017.

OECD har undersĂžkingar om opne data, men eg fann ikkje noko relevant Ă„ vise til etter eit kjapt sĂžk.

Sak i medier24.no 14.11.2017: “Hvorfor koster det rundt 10.000 kroner Ă„ sĂžke i dommer som det offentlige allerede har betalt for? Vi besĂžkte Lovdata for Ă„ finne svaret”

Saka har fokus pÄ tilgang til domstolsavgjerder. Interessant at jusprofessor emeritus Jan Fridthjof Bernt meiner at Lovdata bÞr vere omfatta av offentleglova.

PÄ EFN si e-postliste er det nemt at ei gruppe personar ser pÄ Ä fÄ domstolsavgjerder tilgjengelege.